Godt nytt år og «Det usynlige bibliotek»

Jeg har ikke klart å oppdatere denne bloggen på lenge, men ta en titt på Biblioteklaboratoriet! Her kommer imidlertid en tekst som jeg forsøkte å sende til noen aviser, uten hell…

Det usynlige biblioteket

Bibliotekene tar i bruk nye virkemidler for å holde på kundene sine. I Aftenposten søndag 4. november finner vi en reportasje fra biblioteket ved Elvebakken videregående skole, der utlånet har blitt seksdoblet etter at «ikke-pedagogiske DVD-filmer» ble tilføyd samlingen. Dette står i kontrast til de generelle utlånstallene fra norske folkebibliotek, som har hatt en nedgang på fem prosent siste år. I en kronikk i samme avis 30. september peker Knut Olav Åmås på at nedgangen er en konsekvens av den manglende offentlige satsingen på folkebibliotekene.

Jeg vil foreslå en alternativ strategi for å tilgjengliggjøre bibliotekene under navnet «det usynlige bibliotek». Målet med denne strategien er ikke å tiltrekke folk til det fysiske biblioteket, men heller å sørge for at bibliotekets samlinger gjøres tilgjengelig for informasjonssøkerne der de ferdes. Institusjonen bibliotek blir dermed ikke det vesentlige, den «usynliggjøres» til fordel for de dataene og tjenestene som tilbys. Det viktigste er ikke å bevare de fysiske bibliotekene, men at tjenestene de ivaretar tilpasses den digitale hverdagen.

De offentlige bibliotekene i Norge forvalter en stor mengde dokumenter gjennom universitets- og høgskolebibliotek og folkebibliotek over hele landet. Dette er dokumenter som er katalogisert og emnebeskrevet, eller «indeksert», av bibliotekarer gjennom mange år. Det norske fagbiblioteksystemet Bibsys inneholder alene opplysninger om mer enn 4,3 millioner titler og 13 millioner dokumenteksemplarer som er tilgjengelig for studenter, forskere og allmennheten forøvrig. I de siste par årene har i tillegg systemer for å opprette institusjonelle arkiv blitt utviklet. I disse systemene blir blant annet doktoravhandlinger og masteroppgaver gjort fritt tilgjengelig for nedlasting i digitalt format. Norges nasjonalbibliotek har dessuten en samling på rundt en million digitale objekter i samlingen sin per i dag, i stor grad bestående av avisartikler, men også nær 100000 bilder og en del bøker.

Biblioteksektoren har en lang tradisjon for å ta i bruk ny teknologi. I Norge var for eksempel Bibsys tilgjengelig via nett allerede i 1976. For å få tilgang til denne mengden av informasjon kreves det av allmennheten at de benytter seg av biblioteksystemenes egne søkeverktøy og grensesnitt. Her har bibliotekene valgt en strategi for tilgjenglighet som i liten grad samsvarer med det vi vet om hvordan menigmann bedriver informasjonssøking. I svært stor grad skjer dagens digitale informasjonssøking via søkemotorer som Google. For eksempel viser statistikk fra NTNUs digitale institusjonelle arkiv DiVA, som inneholder doktoravhandlinger og masteroppgaver i fullstendige digitale utgaver, at 70.9 % av alle søkene i basen kommer via søkemotorer, i all hovedsak fra Google. Dette er et sterkt argument for at bibliotekenes samlinger må gjøres tilgjengelig for søk utenfor de «lukkede» biblioteksystemene. Dersom bibliotekene og deres systemer velger å åpne opp for at deres datamengder eksponeres for de store søkemotorene er det min spådom at bibliotekene i mye større grad enn i dag løser sitt samfunnsoppdrag: å gjøre ønsket informasjon tilgjengelig for allmennheten når de ønsker det.

Det finnes i dag tekniske løsninger for å løse denne oppgaven. De største utfordringene er av organisatorisk art. For det første må det en holdningsendring til i bibliotekene ved at man aksepterer at informasjonssøkernes atferd har endret seg. Mange oppsøker ikke aktivt bibliotekene, men foretrekker å benytte søkemotorer som støtte for problemløsning. Det vil si at bibliotekarene må sørge for at katalogdataene blir frigjort fra opphavsrettslige føringer som binder dem i biblioteksystemene. I neste omgang må bibliotekene kreve av sine systemleverandører at de bibliografiske opplysningene som produseres må gjøres tilgjengelig for indeksering av eksterne tjenester, som søkemotorene. Og, sist, men ikke minst må bibliotekene være aktive deltakere i arbeidet for at norskprodusert materiale frigis i heldigitalt format. Nasjonalbiblioteket vil spille en betydelig rolle gjennom sitt arbeid for frikjøp av opphavsrettbeskyttet materiale. Universitets- og høgskolebibliotekene må fortsette og forsterke sin kamp for at forskerne og studentenes arbeider blir tilgjengelig gjennom institusjonelle arkiver. Vi må begynne med avhandlinger på høyt nivå, men også arbeide med å overbevise våre akademiske institusjoner om at forskerne må gjøre artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter digitalt tilgjengelig. Et slikt tilfang av kvalitetssikret materiale i et enkelt og fritt tilgjengelig format vil bidra til at bibliotekene viderefører sin eksistensielle oppgave for dem som finansierer deres virksomhet.

Advertisements

Én kommentar to “Godt nytt år og «Det usynlige bibliotek»”

  1. Au Pair Says:

    hello everybody. my Norwegian is not good but it seems like a very nice web site. thanks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: