Archive for the ‘musikk’ Category

Øyafestivalen

17. august, 2008

Mine konsertfavoritter fra årets øyafestival var, i noenlunde prioritert rekkefølge: (more…)

Reklamer

Gammel helt i byen

23. oktober, 2006

Urgh! Jeg ser at jeg har gått glipp avBill Drummonds foredrag på Kunstakademiet forrige uke. Jeg skjønner ikke at jeg kan ha oversett det… Uansett, Dagsavisen har et intervju i anledningen. Det ser ut som han endelig betrakter seg selv som kunstner og er gått lei av musikkbransjen. Forøvrig kan jeg anbefale selvbiografien hans, 45!

Hvorfor jeg hater kvinner

12. oktober, 2006

Pere Ubu er et av de få bandene jeg fortsatt har for meg selv, de har holdt på med sin obskure «avant garage» rock i over 30 år, stort sett for en egnere krets. Det nærmeste de har vært en hit var Waiting for Mary fra albumet Cloudland. Den kom i deres mest poppete periode rundt 1990. I Norge er de antakelig mest kjent for å stå bak «Final solution» som Bob Hund oversatte til svensk som Ett fall och en lösning (forøvrig en bra versjon!)

Nå har iallefall Pere Ubu gitt ut ny plate med tittelen «Why I hate women«; tittelen henspiller på at platen er inspirert av boka Jim Thompson aldri skrev («but would have») :).

Platen står som en påle! Fantastisk bra, jeg hadde lest forhåndsomtaler som lovet godt. Typisk nok er mine favoritter de lengste sporene:Texas overture på drøye 6 minutter er veldig vanskelig å beskrive, låta hakker ivei og vokalen til David Thomas er uvanlig – vanligvis er den litt utdragende og strekker seg over et bredt tonespekter, men på sistelåta er den mer, eh, ordinær, nesten snakkende. Et annet spor, Babylonian warehouses, er overraskende joy divisionsk melankolsk såvel i musikk som bilder. I det hele tatt er det mye melankoli i denne plata.

Og: er Caroleen som har fått ei låt her den samme kvinnen som Kathleen og Katherine?

Løp og kjøp – og hvis du er skikkelig fan så kjøper du remixplata også: Why I remix women, som kun fås via Glitterhouse for europeere. Tenker VG-lista er neste jeg!

The Fall

5. oktober, 2006

Min gode venn Hans Petter er en stor fan av den britiske gruppa The Fall. De har inntil nylig framstått for meg som uoverkommerlige i og med at de har gitt ut et sted mellom 30 og 50 album og holdt et jevnt (?) kjør siden 1978. Jeg har imidlertid kjøpt enkeltsingler sporadisk samt de siste to skivene deres. Jeg hadde store forhåpninger til øyakonserten deres og de skuffet ikke der. Etter å ha fisket på Ebay en stund greide jeg å få tak i det som jeg har forstått er den ultimate samlingen, den 6doble (?) Peel-boksen deres. Nå har jeg høstferie og har fått tid til å sette den på. Glitrende førsteCD, Hip priest er et høydepunkt. Nå venter 5 til, men det kan hende barna må luftes innimellom.